Lie like the devil

Del

De kaller det ikke løgn når de påstår at de har full kontroll og ingenting å beklage, mens de nekter å vise frem vedtak, dokumenter eller retningslinjer som ville avslørt feilene og hindret gjentakelser. De kaller det ikke løgn når de insisterer på at de har kvalitetsikret ordningene for avtalt selvbosetting og alternativ mottaksplass med alle offentlige etater, mens det de faktisk har gjort, er å stille irrelevante spørsmål om selvbosettere som ikke sikrer kommunen en krone i tilskudd. De kaller det ikke løgn når de hevder at de følger sosialtjenestelovens satser ved utbetaling av ventestønader, mens det er aleneforsørgere som må klare seg på mindre enn halvparten av minstesatsene. De kaller det ikke løgn når de har hevdet å være i besittelse av et dokument som hindrer dem i å følge retningslinjer og loven, selv når dokumentet viser seg å anbefale retningslinjene og informerer om at flyktningene har alle rettigheter i henhold til loven. De kaller det ikke løgn når de insisterer på at ingen har noe å tjene på deres handlinger, mens de har profitert grovt på å utnytte både mottakssystemet, privatpersoner og flyktninger. Og de kaller det heller ikke løgn når de påstår at de strekker seg langt for at kommunens innbyggere skal få sine nære bosatt, mens de urettmessig har påført sine eneste innbyggere med familie og venner på flukt så store utgifter at de ikke har råd til å få flere i sikkerhet. Når innbyggere desperat ber om hjelp til å få ryddet opp i feilene og løgnene, får de beskjed om at deres forventninger oppfattes som ufine og usaklige. Det utspiller seg en skremmende fremføring av etisk og moralsk forfall; de ansvarlige har ingen intensjon om å argumentere for hvorfor de ikke kan følge retningslinjer og loven, de hevder at de kan gjøre hva de vil, og innbyggere som ønsker svar og forklaring på hvorfor dette ikke kan defineres som løgn, bedrageri og korrupsjon, blir anklaget for å drive med ærekrenkelser. I det som omtales som den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig, utsettes kommunens eneste direkte involverte innbyggere for et kollektivt svik – og de som står bak sviket, spiller offeret. Låten «Lie like the Devil» er inspirert av ledere som er så dypt fanget i sine feilgrep at de må fortsette med løgnene sine for å unngå å miste all tillit. Løgnene blir en integrert del av deres daglige liv, der de aktivt unngår sannheten og gjør alt de kan for å dekke over sine feil. Kan det være at djevelen selv har manifestert seg gjennom deres ord og handlinger? Det virker som om de har fanget hele organisasjonen i en slags hypnotisk massesuggesjon der alle svaier i takt med løgnene og tilrettelegger slik at bedraget kan fortsette i stillhet. Kan grunnen til at de påstår å ikke ha noe å beklage, være at de har ofret alt av moral og etikk på ondskapens alter for å oppnå syndsforlatelse? Les mer: www.therapyinrhyme.com

Posted by Therapy in rhyme on Tuesday 8 April 2025

Dagbok 03.01.2023

Etter flere timer med drøfting med både UDI og IMDi har jeg fått bekreftelsen jeg fryktet.
Kommunens «klare retningslinjer» eksisterer ikke i den formen de har påstått.
Ikke som dokumentet kommunen hadde svart på hvitt fra UDI.
Ikke som dokumentasjonen for søknadsskjemaet, unntatt offentlighet.
Ikke som grunnen til at kommunen måtte kreve en mottaksløsning som hurtigløsning til bosetting.
Mest sannsynlig eksisterer ikke kommunens «klare retningslinjer» i det hele tatt.
Alt peker tilbake på det samme.
Det eneste relaterte UDI har sendt, er et vedtaksbrev som bekrefter at mottakssøknaden ble innvilget.
Et brev som ikke eksisterte da kommunens påståtte retningslinjer krevde en mottakssøknad fremfor å bosette.
Et brev som anbefaler og lenker til de samme retningslinjene vi har henvist til flere ganger.
Retningslinjene kommunen hevdet at den ikke kunne følge, grunnet?
Kommunens krav som gjorde at vi ikke hadde råd til å få flere i sikkerhet, har tært kraftig på kropp og sinn.
Det blir ikke bedre av at kommunens begrunnelse mest sannsynlig er fiktiv.
I stedet for redegjørelse kommer en belæring om løgn.
En representant for kommunen skriver at det er forskjell på ulik oppfatning av en sak og det å lyve.
At å lyve er en aktiv handling der man bevisst fremstiller noe som ikke er sant.
At det å påstå løgn, hvis det egentlig bare er ulik oppfatning av fakta eller situasjon, er ærekrenkende.
At det ikke betyr at man har diktet opp et dokument.
At saken er fremstilt ensidig.
Definisjonen er god.
Det er nettopp derfor svaret blir så absurd.
Hvis dette ikke er løgn, hvorfor skal de ikke bruke tid på å argumentere for hvorfor løsningen ble valgt?
Hvor er de klare retningslinjene kommunen brukte som grunnlag da den først aksepterte en rettighetsgivende ordning — avtalt selvbosetting med fulle sosiale rettigheter og utløsning av IMDi-integreringstilskudd — for deretter å kreve en mottaksløsning med svakere rettigheter, lavere støtte og et ansvar som i praksis ble skjøvet over på private.
Hvis de fortsatt mener at et vedtaksbrev som bekrefter at søknaden ble innvilget, er grunnen til at søknaden måtte sendes.
Hvis de fortsatt mener at et brev som anbefaler avtalt selvbosetting, er grunnen til at de ikke kunne følge retningslinjene for avtalt selvbosetting og regjeringens oppfordring om å legge til rette for ordningen.
Både før og etter søknaden.
Hva er det da, om ikke løgn?
Share:
© All rights reserved: Jan Helge Almaas - almaas@therapyinrhyme.com - Granlivegen 11, 8683 Trofors, Norway
nb_NO
en_GB nb_NO