Symphony of destruction
En illustrasjon på hvordan makt kan forandre en enkel person til en diktator når hen får endeløs tillit og total kontroll. De svake betaler den høyeste prisen og folks taushet får ondskapen til å råde.
En illustrasjon på hvordan makt kan forandre en enkel person til en diktator når hen får endeløs tillit og total kontroll. De svake betaler den høyeste prisen og folks taushet får ondskapen til å råde.
Låten skildrer en dysfunksjonell forvaltningskultur der ledere som hevder å ha full kontroll på hva de skal og må gjøre, likevel hjemler sine meninger og oppfatninger med at de kan gjøre akkurat hva de vil – uten at de skadelidende får den lovpålagte klageadgangen som skal ivareta deres rettssikkerhet.
Her har en hel gjeng med såkalte ledere, i all sin arrogante, inkompetente og ignorante prakt, dekket over og lagt til rette for bedrageri, og dermed sørget for at hele organisasjonen stinker av korrupsjon. Man skulle tro at noen med et snev av moral og respekt for sine stillinger og verv ville rydde opp før feilene rammer flere
Når arrogante ledere som velger å ignorere tydelige regler og retningslinjer, gjør alvorlige feil og forsøker å kamuflere alt ved å hevde at de har full kontroll. Går de fra en tilstand av uvitenhet til en bevisst forvrengning av realitetene, og man ser usannheter utvikle seg til løgn.
Låten understreker viktigheten av å vurdere helheten; vakre fortellinger om godhet kan være forførende, men det er viktig å være bevisst på de potensielle risikoene som følger med før man blindt støtter dem eller i verste fall sprer dem som sannhet.
Endelig skal kontrollutvalget se på saken! Kontrollutvalgets oppgave er å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret, noe som er avgjørende i kommunens arbeid for å forebygge og avdekke uetisk atferd og korrupsjon.
Hvem er minst moralsk pill råtten? De som håner mennesker i nød ved å servere løgn etter løgn for å fremstille seg selv som gode personer? De som ukritisk videreformidler løgn etter løgn og fremstiller det som sannhet? Eller alle som hevder de har gode verdier mens de sitter stille å ser på?
Altfor sent innser man at fokuset må skifte fra å forsøke å få samfunnet til å følge loven og statens retningslinjer til å ivareta sin egen kone og barn. Et dikt skrevet ved sykesengen, der man fryktet at et totalt utslitt håp ikke klarte mer.
Låten fremhever at ondskap ikke bare manifesterer seg i handlinger, men også i stillheten og unnvikelsene fra dem som tror at ignoranse fritar dem for skyld. Det er ved fraværet av handling, man virkelig ser menneskers grunnleggende verdier.
Den kollektive mangelen på respekt for sine verv og stillinger blir tydelig når de i fellesskap prioriterer hånende selvskryt fremfor å beklage sine grove feil og sørge for at den hjelpen de har påtatt seg ansvaret for, faktisk tilbys de svakeste i samfunnet.
Inspirert av traumene som kan oppstå når man, midt i en humanitær katastrofe, opplever at offentlig myndighet — i stedet for å sikre hjelp, avklaring og etterprøvbarhet — bruker tid og ressurser på å holde sin egen håndtering utenfor reell forvaltningsmessig kontroll.
Dette er et kunstprosjekt inspirert av virkelige hendelser og formet av traumer. Det bruker mørk politisk satire, poesi, musikk og samfunnskritikk til å bearbeide ettervirkningene av et langvarig møte med offentlig forvaltning. Bakgrunnen er en erfaring der spørsmål om bosetting, rettigheter, ytelser, vedtak, innsyn, begrunnelser og klageadgang over tid ble opplevd som utilstrekkelig avklart.
Satiren er derfor komprimert, forvrengt, emosjonell og rytmisk, preget av opplevelsen av manglende kontroll og etterprøvbarhet. Den skal leses som satire og kunstnerisk bearbeiding, ikke som nøytral saksfremstilling eller juridisk konklusjon.
Arrogansen, Inkompetansen, Ignoransen og Juristen er fiksjonaliserte, polariserte og satiriske forklaringsmodeller. De oppstod som kunstneriske personifikasjoner i møte med en opplevd mangel på etterprøvbare svar, der det ikke lot seg avklare om svikten skyldtes bevisste valg, manglende kompetanse, lojalitet, passivitet, prestisje eller systemsvikt.
Figurene tilhører traumenes og satirens språk, ikke forvaltningens eller jussens. De er ikke nøytrale analyser, men uttrykk for hvordan offentlig makt kan oppleves når trygghet, tillit, ansvar og etterprøvbarhet bryter sammen.
Tonen er bevisst mørk, skarp, overdrevet og grotesk. Ironi, galgenhumor, rytme og gjentakelser brukes for å speile en opplevd absurditet. Korrupsjonsbegrepet brukes som bilde på tap av tillit og rettssikkerhet når sosiale og økonomiske rettigheter oppleves forvaltet uten reell etterprøvbarhet.
Ord og bilder som «ondskap», «nepotisme» og «krigsprofitering» brukes også som samfunnskritiske, moralske og kunstneriske uttrykk. De fungerer som metaforer for en opplevelse av tapt rettssikkerhet og tillitsbrudd, ikke som faktapåstander om konkrete personers skyld, hensikter eller karakter.
Rim, musikk, poesi, satire og mørk humor brukes for å gi form til søvnløshet, sorg, sinne, uro og avmakt etter en konkret og langvarig opplevelse av manglende forvaltningsmessig avklaring. Når en institusjon man skulle kunne stole på oppleves å svikte, kan spørsmålene fortsette å gå i ring: Hva skjedde egentlig, hvorfor ble det ikke rettet opp, og hvordan kunne et system som skulle bistå, ende med å gjøre hjelpen vanskeligere?
Prosjektet forsøker å bære traumet gjennom kunst, ikke erstatte manglende dokumentasjon, innsyn, klagebehandling eller kontroll. Der søvnløsheten gjentar det ubesvarte, hindrer kunsten at det eier hele natten.
Et satirisk kunstprosjekt basert på traumene som oppstår når offentlig myndighetsutøvelse, midt i en humanitær katastrofe, oppleves som mer opptatt av å skjerme egne feil enn av å sikre hjelp, avklaring og etterprøvbarhet. Siden er under oppdatering. |